Young-Rune











{10. mai, 2011}   Nokas-filmen

Jeg griner ikke så ofte. Antakelig alt for sjelden. Det må være det som fikk meg til å hulke nærmest ukontrollert under scenen der Arne Sigve Klungland blir skutt i Erik Skjoldbærgs filmatisering av Nokas-ranet. Men noe av svaret ligger i filmen også. Som Stavanger Aftenblads Arild Abrahamsen skriver sperres ikke tankene inne i sentimentalitet i denne filmen. De setter seeren fri til å finne sine egne tanker, følelser, refleksjoner. Hvorfor opplevde jeg Klungland som så edel i filmen? Hvorfor var scenen der en bussjåfør ringer inn dødsfallet, så gripende? Spørsmålene føles nærmest meningsløse å rette til Skjoldbærg. De må rettes til meg selv. Det er sannelig ikke ofte jeg ser god film!

Reklamer


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

et cetera
%d bloggere like this: